Anklage

Vann og gjørme skvetter opp mot terrassen. Han sitter tørt. Ser en og annen dråpe lande for føttene på ham. Bak ham er det stille. Men lik fuktigheten fra været, henger elektrisiteten etter hans siste oppgjør i luften.

Hendene hans er varme. Han folder dem og lukker øynene. Maner frem sin tiltalebeslutning, sitt dommersete, sin pekefinger, sin jury.

Forsiktig prøver han å mane frem verden på tiltalebenken. Forsiktig for ikke å skremme den bort. Han forsøker å mane frem øyeblikket for domfellelsen. Og straffen, og fullbyrdelsen av straffen.

Han pendler i gyngestolen. Knuger endene av armlenene så han får vondt i hendene, slik at verden kjenner hvor sint han er over å mane frem en tom tiltalebenk og ingenting annet.