Fritt vilt

Jegeren ble ansatt fordi de trengte noen til å jage. Han kunne jage, sa han. De sa at det hørtes bra ut. Og de ansatte ham. De ga ham en hytte og et våpen og en gasje.

Han fant seg fort til rette i hytten. Men de merket raskt at han ikke jaget, for viltet gikk fritt i gatene og folkene gikk rundt og speidet etter jegeren.

Jeg sa at jeg kunne jage, sa han, ikke at jeg kom til å gjøre det. Jeg visste ikke at dere mente at jeg skulle jage. Bare at dere ville ansette noen som kan jage, og jeg kan, men jeg gjør det ikke, av prinsipp.

Men viltet løper fritt, sa de.

Så fint, sa han. Viltet er nusselig.

Huff, sa de til hverandre. Vi har ansatt en jeger som ikke jager. Nå blir vi ikke kvitt ham og må ansette en jeger til. Men hvor skal den andre jegeren bo?

De ansatte en ny jeger. Denne gangen forsikret de seg om at jegeren kom til å jage vilt. Og de lot ham flytte inn på mørkeloftet hos sognepresten. Men de glemte å spørre ham om han kunne jage. Og det kunne han ikke.