Navel

I Jubel, hvor folk vanligvis trivdes, var alle nå nervøse. Det gikk rykter om at det var farlig å studere navelen sin. Ingen visste hvordan ryktet var oppstått, men hver person som spredte det hevdet å ha informasjon fra sikre kilder.

«Du må ikke beundre den for lenge av gangen. Aldri mer enn et minutt eller to.» Og de sa at man ikke måtte stikke fingeren i navelen og rote rundt i den. «Hvis du gjør det, kan navelen åpne seg og du kan bli sugd inn i deg selv og forsvinne.»

Da forloveden til Kvestor Hylleplass ikke kom hjem fra jobb til normal tid, begynte Kvestor å gråte. Han trodde at forloveden hans hadde sett på navelen sin i mer enn to minutter, og romstert i den med fingeren. At hun av den grunn var blitt sugd inn i seg selv og nå befant seg i en annen dimensjon, uten noen måte å reise tilbake på. For alt han visste var hun død!

«Men vi skulle jo gifte oss til helgen,» hylte Kvestor til en døv gammel dame, som tilfeldigvis gikk forbi med gåstolen sin.

Kvestors søster foreslo å slakte en katt. Kvestor slaktet naboens katt. Det hjalp ingenting. Naboen foreslo at han skulle slå leggene sine så hardt han kunne, med et skohorn av stål. Kvestor var desperat og gjorde som naboen foreslo. Snart var leggene hans fulle av blåmerker og kutt. Likevel materialiserte navelen hennes seg ikke i løse luften, slik at hun kunne komme poppende gjennom den, inn i Kvestors dimensjon igjen.

Akkurat i det han skulle til å stikke fingeren inn i sin egen navle, i et forsøk på å følge etter sin forlovede, hørte Kvestor at bilen hennes kom kjørende og parkerte i innkjørselen deres.

Dermed innså Kvestor at samboeren hans ikke hadde beundret eller romstert i navelen sin.