Søyle av svart is

Han hutrer ved kaminen og spør seg om han sover. Svaret er at han ikke sover, men han sover. I drømmen er han våken. Der er det fyr i kaminen, han legger ved i kaminen. Han drømmer at han sprengfyrer fordi han hutrer, men det hjelper ikke å sprengfyre, så han fyrer mer. For hver kubbe han legger på varmen i kaminen, vokser frykten for at sprengfyringen skal forårsake husbrann, men ettersom frosten allerede har trengt inn til kjernen av ham og stråler utover og truer med å få ekstremitetene hans til å krystallisere seg - det drømmer han at han tror - fyrer han mer.

Kaminen står som en søyle av svart is når han våkner. Han sitter i stolen foran kaminen og hutrer. Hutringen går over i skjelving nå som han merker at han virkelig fryser.

Fuktig never og fuktig avispapir, fuktig ved og små fyrstikker. Luken til rommet i kaminen der han vil fyre opp er smått. Selv om han har små hender, er det uråd å stikke begge hendene inn gjennom luken til kaminen uten å kline sot oppetter hendene og armene. Men fordi han skjelver slik er han nødt til å stikke hendene langt inn gjennom luken og støtte seg på de nedsotede kantene av den mens han stryker av fyrstikkene.